Håkon (52) fra Sandefjord driver en gård med melkekyr sammen med Mirjam (45). Hun flyttet inn i 2006, og etter hvert har det godt voksne paret fått to små døtre, noe som har ført til plassmangel. Paret sover på Håkons kontor, blant permer, ledninger, datamaskiner og alt mulig annet som han hverken vil flytte på eller kaste. Eldstedatteren har fått deres gamle soverom, og yngstedatteren ligger på et kott sammen med julepynten og stigen opp til andre etasje. Håkon samler på alt, så hele gårdsplassen er fylt opp med skrot og gamle maskiner. Han er nøye med å sortere aviser og blader, som ender opp i bunker på loftet. Mirjam holder på å gå fra forstanden. Hun har forsøkt å rydde flere ganger, men blir stoppet av Håkon, som hun føler saboterer for henne. Han prioriterer gårdsdriften foran huset og familien, for han mener økonomien må være på plass først.

Stig (35) og Anne Grete (28) overtok huset i Ålesund etter hennes besteforeldre i 2007. De rev hele første etasje, men hadde ingen plan for hvordan de skulle bygge den opp igjen. Anne Grete elsker planlegging og detaljer, så mange planer har havnet på papiret, men de starter verken bygging eller oppussing. Anne Gretes slekt har også mange meninger om hvordan de to bør innrede hjemmet sitt, og det har blitt til at Stig har meldt seg helt ut. Derfor er det ingenting som skjer i første etasje, og hele familien på fire bor trangt og kummerlig på husets loft.

I 17 år har Anders (43) og Unn-Cathrin (42) pusset opp og bygd hus, garasje og hytte. Problemet er bare at ingenting av det de starter på blir ferdig. Unn-Cathrin har nå gitt helt opp, mens arbeidsnarkomane Anders fortsetter å starte med nye prosjekter og lar de uferdige prosjektene stå der til stor frustrasjon for resten av familien. Paret har nå kniven på strupen siden de skal feire konfirmasjon for sønnen sin i det uferdige lappverket av et hus om bare to uker.

Ole Kristian (37) flyttet raskt inn i huset til Lill Iren (28) etter at de møttes i 2007. De begynte å pusse opp, men kreative Ole Kristian har hele tiden fått nye ideer som har ført til at prosjektet har eskalert. Nå ser han ingen ende på det, og vet ikke hvor han skal begynne å ta tak. Forholdet er slitt og ingenting blir gjort.

Marianne og Torbjørn har mistet motet. De har tre små barn, og klarer ikke å få tiden til å strekke til. Oppussingen har slukt dem totalt, og nå står de igjen uten energi og med uferdig oppussing i de fleste rom. Både smilet og lysten til å pusse opphar forsvunnet, og begge har dårlig samvittighet både overfor hverandre og barna. Mariannes største drøm er å få mannen sin tilbake, samt et vaskerom og hyller i gangen, slik at de kan få orden i en kaotisk småbarnshverdag.

Carina (42) og mannen skulle bygge drømmehuset sammen, men i fjor døde mannen brått. Carina ble sittende igjen med et halvferdig hus og to gutter som krevde sitt. Hele huset bærer preg av uferdige prosjekter, med materialer og verktøy over alt. Sønnene bor på rom sammen, og eldstemann har begynt å melde behov for egen plass. Dette tærer på forholdet mellom mor og sønn, og hun sliter med mye dårlig samvittighet.

For 13 år siden oppfylte Rita (48) og Trond (50) hans drøm om å kjøpe barndomshjemmet. Men de klarer ikke å holde huset ved like. Datteren Therese (22) har bedt Otto om hjelp, da hun ser at tilstanden er i ferd med å ødelegge familien. Mor er blitt deprimert og har mistet nattesøvnen, mens far velger å flykte fra problemet og prioriterer heller bilmekking.

I et lite rekkehus i Bergen bor en stor familie på syv personerr. Far Asbjørn har stått for det som er gjort av oppussing, mens mor Hilde er flink å peke på alt far ikke har gjort ferdig. Familien deler tre små soverom, samtidig som de har en hel kjeller som står urørt. Å bo så tett har fungert til nå, men nå begynner irritasjonen å stige.

Trygve (32) og Silje (31) traff hverandre for under fire år siden, men har likevel rukket å få tre barn, samt kjøpt huset til besteforeldre hans. Det var et oppussingsobjekt og de har fått gjort veldig mye, men nå er de utbrente og det er full stopp i oppussingen for å redde forholdet og familielivet. Men huset er kaldt og må isoleres før vinteren kommer.

Eirik (50) er skilt og kjøpte en nedslitt leilighet på Romsås for rundt tre år siden. Han jobber mye og sliter med å få tid til oppussing. Han begynte å pusse opp badet, men det stoppet opp, og resultatet er at han og hans to sønner ikke har et fungerende toalett. Derfor har de måttet gå på do på butikken i mange måneder, og Eirik dusjer på jobben.

I Ragnhild og Renatos hus i Bærum vrir skjøteledninger seg på kryss og tvers overalt, og det eneste rommet som har fått en ansiktsløftning er kjøkkenet. Baderommet er i elendig forfatning og er provisorisk teipet med gaffatape. Otto blir sjokkert når han ser det livsfarlige elektriske anlegget, som regelrett slår gnister og er en dødsfelle for både barn, voksne og naboene som bor vegg i vegg. Familien lever i mørket og må bruke lommelykt på det strømløse badet og doen.

Mirjam og Remi Berg bor på Torp i Fredrikstad, sammen med sine tre barn. For noen år siden kjøpte de et gammelt hus. For å oppfylle lånekravet måtte de pusse opp en del av huset, som skulle leies ut. Etter at det var gjort, bygget de et tilbygg på huset slik at ungene fikk soverom. De fikk hjelp av venner og familie, men da det bare gjensto småtteri på tilbygget, stoppet det helt opp. Kjøkken og stue er halvhjertet påbegynt, men det ser fremdeles forferdelig ut. Paret er oppgitt og utslitt, og på toppen av det hele planlegger de bryllup. Nå står det fullstendig stille på oppussingsfronten, og det samme er tilfelle når det gjelder forholdet dem imellom. Uten hjelp spøker det for bryllupet, og både Remi og Mirjam er i ferd med å gi opp.

I Drammen bor John Willy og Anita, som har pusset opp kontinuerlig siden 1998. Med små barn i huset innså de allerede da at de hadde tatt på seg for mye. Resultatet er at de to yngste barna har bodd i oppussing hele livet. Familien var nesten i mål da en serie med vannlekkasjer sørget for at de var tilbake på start. Nå mangler Anita og John Willy soverom, og det samme gjelder sønnen Oliver. De har innredet et provisorisk rom i stuen hvor alle tre sover, og slik har situasjonen vært i tre år. Etter alle vannskadene har de nå gitt helt opp, og selv om rørene som forårsaket skadene er fikset, har pågangsmotet og lysten forsvunnet helt.

Otto besøker noen av familiene han har hjulpet tidligere og ser hvordan det står til med dem nå, en god stund etter at han sist forlot dem. Gan: Otto hjalp Rita og Trond med å kle og isolere et par yttervegger, samt ga dem et nytt inngangsparti. Gjerdrum: Konfirmasjonen til sønnen var et par uker unna, og stua var full av planker. Unn-Cathrin og Anders hadde ingen reserveplan, derfor hjalp Otto dem med å fullføre stua. I Kviteseid i Telemark bor Marianne og Torbjørn, som hadde mistet all oppussingslyst, og forholdet led under dette. Otto hjalp dem med en ny gang, trapp og inngangsparti og et nytt vaskerom. På Tørrestad gård i Sandefjord bor Mirjam og Håkon, og da Otto hjalp dem var det et salig rot fordi Håkon sparte på alt mulig. Otto hjalp dem med å pusse opp andreetasjen, slik at alle fikk nye soverom.

Pål sendte Iris på visning sammen med en snekkerkompis, siden han ikke hadde tid til å være med selv. Huset virket bra, men viste seg å være pill råttent fra kjeller til tak. Iris sitter igjen med en enorm skyldfølelse for kjøpet, og de orker ikke å planlegge videre oppussing lenger. I mellomtiden har huset stått i årevis med manglende kledning på flere vegger. Forråtnelsen er et faktum.

Alenemoren Desiree og hennes tre barn bor i et hus med to soverom og et kott. Yngstesønnen bor inne på kottet og datteren på 18 år må dele rom med broren på 11. Soveromsprosjektet i kjelleren strandet etter at Desiree oppdaget store fuktskader. Nå har hun gitt opp, og spesielt datteren Celina er frustrert. Hun har ikke noe privatliv og bor mer borte enn hjemme.

Stens bolig har vært i familiens eie i flere generasjoner og trenger mye oppussing. I tillegg har Sten bygd på en etasje, samt et lite tilbygg, uten at noe er blitt ferdig. Huset mangler kledning, det er åpen isolasjon over alt og det eneste badet har et stort hull i gulvet. Hege er oppgitt, og Sten er overveldet over hvor mye jobb som gjenstår.

Otto Robsahm og hans team fortsetter oppussingen hjemme hos Sten og Hege på Grinder. Dette er et av de største prosjektene Otto og teamet har takket ja til, og kanskje det med størst betydning for flest mennesker.

I et hus i skogen i Tysfjord bor Svenn-Egil og amerikanske Bruce, som møttes på universitetet i Bodø. Det lille huset er opprinnelig fra 1890, og ingen av dem var helt klar over hva de bega seg ut på da de kjøpte det. Badet er en katastrofe, huset er invadert av mus og humler bygger bol i veggene. I tillegg er andreetasjen tilnærmet ubrukelig, med åpen isolasjon nærmest over alt. Bruce har et brennende ønske om å få familien fra New York på besøk, men det er umulig så lenge huset er i en slik forfatning.

Morten er mannen som har gjort oppussing til en livsstil, med sin restaurering av et hus i sveitserstil med et tilbygg på massive 200 kvadratmeter. Morten og Monica kjøpte et knøttlite hus for 18 år siden, men da barn nummer to dukket opp, bestemte de seg for at de hadde behov for større plass. Morten tegnet det enorme tilbygget, og etter elleve år lover han stadig at han er ferdig «til jul". Evighetsprosjektet har sørget for at Monica har fått oppussing i vrangstrupen, slik at hun blir fysisk uvel av å oppholde seg i nybygget. Nå har Monica fått nok og søker desperat hjelp, selv om Morten ennå ikke har innsett at han er i ferd med å bygge bort hele forholdet.

Rolf Stian (27) bor fremdeles på gutterommet i Svelvik, men han har en drøm om å overta barndomshjemmet som faren bygde på 70-tallet og som nå har behov for en betydelig oppgradering. Nesten hele familien vil gjerne at Rolf Stian skal overta huset, men han blir stoppet av sin far. Rolf Arve stoler ikke på at sønnen vil klare å ta vare på huset, siden han tidligere har hatt en turbulent tid i en gjeng som foreldrene ikke likte. Dette resulterte i økonomisk surr, i tillegg til at Rolf Stian har gått arbeidsledig i en lengre periode. Nå har endelig Rolf Stian fått seg jobb og litt mer orden på livet, og han er ikke fornøyd med at han må ta til takke med gutterommet hos mor og far. Rolf Stian synes det er tungt å bo hjemme og vil gjerne at foreldrene skal gi ham tillit, slik at han kan klare seg på egen hånd. Å flytte til et annet sted er helt uaktuelt og han vil ikke gi seg før han kan flytte inn i huset som han er så nært knyttet til.

Vi får et gjensyn med Pia og Kim i Ski, Erik og Lina i Moss, Inga og Mads i Vestby og Leif Håkon og Kari i Andebu. Da Pia og Kim flyttet til Ski var de helt uten glød og lyst til å pusse opp, siden de nettopp hadde pusset opp boligen de flyttet fra. Da Erik ble arbeidsledig manglet han motivasjon til komme seg ut i arbeid igjen og til å pusse opp boligen i Moss. Hos Inga og Mads i Vestby hadde kompetansenivået og motivasjonen nådd enden, hvilket resulterte i eggekasting og dårlig stemning. Det var spesielt viktig for Inga å beholde huset som også var hennes barndomshjem. Andebu: At Leif Håkon fjernet trappen til andre etasje falt ikke i god jord, siden kona Kari har stigeskrekk. Dette resulterte i at hun ikke hadde sett overetasjen på tre år.

I flotte omgivelser på Hyggen bor Martine sammen med Tom og datteren Alva. Området er fantastisk, men det samme kan ikke sies om parets renoveringsobjekt. Selv om de har bodd der siden 2006, er det kun stuen som er tilnærmet ferdig. De har kranglet så mye om oppussingen at Tom tok seg jobb i Gøteborg for å slippe å forholde seg til huset utenom i helgene.

Da Eva og Tommy kjøpte hus i 2008 gikk de straks i gang med å pusse opp. Etter hvert fikk de tre barn og bygde derfor inn garasjen for å få soverom til alle sammen. Men etter at soverommene var ferdige i 2012, har det stått helt stille. Alt av materialer står urørt i den overfylte garasjen, Eva er utålmodig og frustrert, og Tommy er drittlei.

Cathrine og Johannes kjøpte «drømmehuset» i 2010, og planla å pusse opp litt etter litt. De har kommet langt, men krangler mye om hva som skal gjøres. De sover på hvert sitt rom med hvert sitt barn, har ingen fremdriftsplan og blir ikke enige om noe. Cathrine føler seg maktesløs og utslitt, og er redd forholdet ryker.

Otto besøker noen av familiene han har hjulpet tidligere og ser hvordan det står til med dem nå, en god stund etter at han sist forlot dem. Har de tatt tak i det han ba dem om å fullføre? Vi får et gjensyn med Lill Iren og Ole Kristian i Magnor, Lise og Bjarne i Fredrikstad, Ragnhild og Renato på Vøyenenga og Mirjam og Remi på Torp.

Da Helene og Peter ble kjærester, flyttet hun inn i huset hans i god tro om at de skulle pusse opp sammen. Slik ble det ikke, og det endte med at de gikk fra hverandre. Seks måneder senere ble de sammen igjen og fikk barn. Nå krangler de igjen om oppussing og kommer aldri til enighet. De glir lenger og lenger fra hverandre, og Helene er redd de ikke vil klare å redde forholdet en gang til.

Ida Marie og Michael har pusset opp litt her og der, men det meste er blitt gjort halvveis. Minstesønnen sover på foreldrenes rom. Snart får de et nytt barn, og om de ikke tar tak før den tid blir det da to barn på rommet deres. I kjelleren er det mye plass, men den er overfylt av skrot og en gigantisk verktøysamling som bare ligger og slenger.

For fire år siden flyttet Jørn inn til Renate på Eidsvoll. Huset er slitent, og både inne og ute bærer det preg av midlertidige og lettvinte løsninger. Kledningen må delvis byttes, den ene veggen bør byttes i sin helhet og det mangler takrenner og hjørnekasser. Jørn og Renate er svært uenige om hvordan de skal gjøre ting og blir heller stående på stedet hvil.

Otto Robsahm og hans team fortsetter oppussingen hjemme hos Jørn og Renate på Eidsvoll. Etter at Renates tidligere mann flyttet ut for fire år siden, skulle Jørn og Renate ta tak i det som stod igjen av oppussing. Men Jørn, som har ti tommeltotter, har i grunn bare gjort vondt verre.